Unni Lindell

scrittrice Norvegese

Unni Maria Lindell (Oslo, 3 aprile 1957) è una scrittrice norvegese.

Unni Lindell nel 2010

Biografia modifica

Nata nel 1957 a Oslo[1], prima di dedicarsi alla scrittura ha svolto la professione di giornalista[2].

Ha esordito nel 1985 con il romanzo per ragazzi Den grønne dagen[3] e in seguito ha pubblicato numerose opere per l'infanzia e gialli per adulti.

È tra le poche autrici ad aver vinto per due volte il Premio Riverton[4].

Opere modifica

Serie ispettori Isaksen e Dahle modifica

  • Slangebæreren (1996)
  • Drømmefangeren (1999)
  • Sørgekåpen (2000)
  • Nattsøsteren (2003)
  • Orkestergraven (2005)
  • La trappola di miele (Honningfellen, 2007), Roma, Newton Compton, 2011 traduzione di Irene Peroni ISBN 978-88-541-2820-0.
  • L'ultima casa a sinistra (Mørkemannen, 2008), Roma, Newton Compton, 2012 traduzione di Irene Peroni ISBN 978-88-541-3568-0.
  • Dolce come la morte (Sukkerdøden, 2010), Roma, Newton Compton, 2013 traduzione di Irene Peroni ISBN 978-88-541-5341-7.
  • Il caso della donna sepolta nel bosco (Djevelkysset, 2012), Roma, Newton Compton, 2015 traduzione di Irene Peroni ISBN 978-88-541-8185-4.
  • La terza vittima (Brudekisten, 2014), Roma, Newton Compton, 2016 traduzione di Irene Peroni ISBN 978-88-541-9129-7.

Serie Marian Dahle modifica

  • Il caso della bambina scomparsa (Jeg vet hvor du bor, 2016), Roma, Newton Compton, 2017 traduzione di Lisa Raspanti ISBN 978-88-227-0605-8.
  • Dronen (2018)

Altri romanzi e opere per ragazzi modifica

  • Den grønne dagen (1985)
  • Kongen er pappaen til to tvillinger som heter Gro og Kåre (1987)
  • Hemmeligheten i sirkuset (1988)
  • Henrik Vipsen og hans bifokale onkel som er født i fiskebollens tegn (1988)
  • Bursdag (1989)
  • Fire dager til fullmåne (1990)
  • Vi lager jul (1990)
  • Gamle damer legger ikke egg (1991)
  • Il bambino di Anna (Annas barn, 1991), Milano, Fabbri, 1999 traduzione di Pierina M. Marocco ISBN 88-452-4027-4.
  • Fuglefangeren (1992)
  • Skjelettet er et stativ som man kan henge fra seg kroppen på (1992)
  • Rosamunde Harpiks, den lille heksen med de store ørene (1993)
  • Norges første statsminister het Tor med hammeren (1993)
  • En grusom kvinnes bekjennelser (1993)
  • Sugemerket (1994)
  • Alene hjemme (1994)
  • To fruer i en smekk (1995)
  • Jens Bånn, den lille spionen (1995)
  • Min fars kjole er rød som reven (1995)
  • Grisen er dekket av svinepels (1996)
  • Det er alltid for tidlig å stå opp (1996)
  • Jesus gikk på vannet fordi han ikke ville bli våt på beina (1997)
  • Den lille dameboken (1997)
  • Regjeringen bestemmer hvordan været skal bli (1998)
  • Måneorkesteret (1998)
  • Sjefen bestemmer over Gud og Hermann! (1999)
  • Pinocchios nye reise(1999)
  • Å være engel er et typisk kvinneyrke (2000)
  • En familie består av 4 hoder, 8 armer og 8 bein (2001)
  • Prinsesser er rosa om dagen og sorte om natten (2002)
  • I Afrika er snøen svart (2003)
  • Pass opp! Her kommer Gud og hun er en katt (2003)
  • Rødhette (2004)
  • Kjære Gud jeg har det godt har du noe ull (2005)
  • Krokodiller snakker ikke norsk (2006)
  • To fruer i én smekk – rir igjen (2007)
  • Kyss meg på tirsdag (2007)
  • Elsker deg av hele mitt jærte (2008)
  • Nifse Nella og nattskolen (2008)
  • Rødt for kjærlighet (2009)
  • Nifse Nella og syvstjernen (2009)
  • Nifse Nella og vintersirkuset (2009)
  • Nifse Nella og jordbærgiften (2010)
  • Kjæresten om natten (2011)
  • Nifse Nella og frihetsgudinnens hemmelighet (2001)
  • Forelska forever (2013)
  • Love, du liksom (2014)
  • Rødhette og Ulvhild på kjøpesenteret (2016)
  • Kjærestehjerte (2017)
  • Knut Nobody's baby (2017)

Premi e riconoscimenti modifica

  • Premio Riverton: 1999 vincitrice con Drømmefangeren e 2018 vincitrice con Dronen

Note modifica

  1. ^ (NO) Scheda dell'autrice, su snl.no. URL consultato il 19 luglio 2020.
  2. ^ (EN) Profilo della scrittrice, su goodreads.com. URL consultato il 19 luglio 2020.
  3. ^ (NO) Introduzione all'autrice, su nrk.no. URL consultato il 19 luglio 2020.
  4. ^ (NO) Camilla Norli, Unni Lindell vant Rivertonprisen for andre gang: - Begynte å hylgråte, su vg.no, 4 aprile 2019. URL consultato il 19 luglio 2020.

Altri progetti modifica

Collegamenti esterni modifica

Controllo di autoritàVIAF (EN64065917 · ISNI (EN0000 0001 2136 504X · LCCN (ENn95094606 · GND (DE118150367 · BNE (ESXX5139812 (data) · BNF (FRcb12274094c (data) · CONOR.SI (SL58504291 · WorldCat Identities (ENlccn-n95094606